Til helgen er det vårt første C-sporstevne, vi skal for første gang gå ett spor lagt av en total fremmed, vi skal for første gang ta ett oppsøk i konkurranse sammenheng, og vi skal prøve å gjøre ett bedre felt enn sist 😛 Og jeg har litt panikk. Hihihi
Vi har trent masse den siste uken! Masse KORTE økter.
Nesten hver dag har vi vært i skogen, forsøkt å finne så mange ulike terreng å trene i, slik at Taco ikke skal bli satt ut av det iallefall… men ett spor, noen korte oppsøk eller ett felt med ett par gjenstander er ikke mye, selv om det kan virke litt mye når vi er i skogen så ofte.
Forrige uke gikk vi noen spor på ca C-spor lengde, denne uken har vi kun gått korte spor + oppsøk.
Taco og jeg lærer nye ting på hver trening, noe positivt og noe negativt. jeg forsøker å lære meg hvordan hun reagerer på forskjellig ting i sporet og i feltet. Vi er IKKE drevne på dette her, og jeg må si læringskurven siste ukene har vært bratt!
Siden vi har gått «så mange» spor og oppsøk har vi også havnet borti noe som ingen ønsker- nemlig bakspor… og enda verre: bytte/tap av spor…
Ikke så ofte, men det har skjedd, og jeg er ikke helt sikker på hva som er den optimale reaksjonen på det.. På oppsøkene så lar jeg henne bare gå feil vei, og selv erfare at bakspor fører ikke til noe som helst gøy. Alt som skjer er at hun havner på veien igjen, mens jeg står igjen i sporet. og når hun innser hun har gjort feil og kommer tilbake blir hun bare sendt ivei igjen og får ny sjanse.. Om dette blir ett problem framover, havner hun kanskje i bilen om hun går bakspor?? Jeg vet ikke, om det er noe de lærer av?
Hun byttet spor første gang forrige uke, det var en blåbærplukker som hadde romstert rundt i skogen før vårt spor ble lagt. Siden sporlegger var med kunne jeg avbryte, gå tilbake og Taco fikk søke opp rett spor igjen-
Vi går jo stort sett i skoger folk aldri er, så det var en ny erfaring for henne..
Neste gang var i dag, på ett jorde- ingen blåbærplukker der iallefall….. Eneste muligheten er vel vilt..
Etter litt søking fant hun igjen sporet og vips var alt bra igjen..
Gjør hun derimot dette på ett stevne, er vi fortapt, for JEG er ingen sporhund, og husker som regel IKKE hvor vi har gått, og min mulighet til å hjelpe henne tilbake på rett spor er forsvinnende liten..
Det var det negative vi har erfart, det positive er at Taco er blitt mye lettere å lese, hun har begynt å «ringe tilbake» i sporet om hun mister det i en vinkel, hun har ikke fullt så lett for å sette på autopiloten og bare dure ivei.
Hun markerer pinnene bra, selv om hun dessverre sjelden har med alle pinnene inn- ofte manko på 1..
Jeg lærer mer og mer hvordan jeg skal håndtere lina i oppsøket for å ikke forstyrre henne, eller *grøss* dra henne av rett vei (gjorde det i går ja…) Og jeg lærer at jeg må holde henne igjen ganske mye i selve sporet, ellers blir hun (vi) veldig hektisk og jeg mister fullstendig oversikt over sporet.
I feltet har vi vel bare fått positive erfaringer. Jeg har forsøkt å lære henne å bli værende ute i feltet, uten å komme inn til meg om hun ikke finner med en gang. jeg har kjørt litt konkurranse hundene imellom- den som kommer inn «tomhendt» mister sjansen til å lete mer, og neste hund blir sendt ut, mens den andre må se på. Ser ut til å ha virket 😀
Vi har kjørt endel påvirkning og korridorer på 10-15 meter og minst 50 m dypt i ulike terreng. Vi har tilogmed gått felt i «byen» (Heidal kan knappes telles som by, men det var nede i sentrum 😉 )
Nå har vi planer om å ta det litt med ro- noget ufrivillig da vi egentlig skulle på sauesanking i morgen, men pga at jeg vrikket foten på turen etter sporet i dag, så må vi stå over 🙁
Siste trening før helgen er torsdag. Lydighet, og mulig en knøttliten motivasjonsøkt i skogen- vi får se på formen 😀