Debut i Rundering

20150902_145209
I helgen debuterte Taco og jeg i C -rundering. Taco har aldri konkurrert rundering før, bortsett fra en uoffisiell konkurranse på Sølen i sommer. Jeg konkurrerte noen få ganger i C med Choco, men ingen av oss har konkurrert felt før- var jo først i år det ble med i både D og C..
Men iallefall, vi reiste til Nidaros lørdag og skulle konkurrere søndag, overnattet i en liten, men ren og helt ok hytte på Øysand.
Vi hadde selskap av treningskameratene Randi og Leo 😀

Trondheim2
Taco fant lett ut hvordan hyttedøra fungerte 😉

Taco var i fyr og flammer etter kjøreturen til Melhus og jeg fikk ett par blåmerker på armen som bevis på det i hennes forsøk på å få meg til å leke 😉
Og litt snurt fordi hun ikke fikk bade, men våt hund i liten hytte= null kos..
20150905_194044
Trondheim1
Etter en god natt søvn (What?? det skjer jo aldri natten før ett stevne 😉 ) lastet vi i bilen og reiste mot Jonsvatn og Rottweiler klubben sin bane. Takket være GPS koordinater så fant vi fram på første forsøk 🙂
Vi var ute i godt tid, så det var god tid til å kjenne på nervene 😉
Det var totalt 7 deltagere og vi trakk nr 1 av 2 startende i C.

Felt var først ute. Det lå litt ovenfor veien og så først ut til å være i en «normal» skog, men etter ett minutts gange, så kom vi ut på en helt åpen myr 😛
Ok, det var jo egentlig ventet, for har jo hørt noen rykter om myr terreng hos Nidaros 😉
ble geleidet inn av koselige funksjonerer, nikket hei til dommeren som satt på en stubbe, tittet på merkebåndene- som naturlig nok var enkle å se 😉 Startet i feil ende av feltet i følge det jeg så av hvordan merkebåndene hang (var lite vind, men merkebåndene hang slik det blåste sist iallefall) sendte Taco avgårde med «søk apport» kommandoen, hun løp ut, og stoppet etter 5 meter ?????? Du sa hva atte??? Taco så spørrende på meg, søk apport sa jeg, og hund satte nesen inn mot feltet og begynte å søke, men framdriften var nølende. Hun ruslet litt hit og dit før hun kom inn til meg igjen. Jeg flyttet meg litt på linjen og sendte på nytt, da løp Taco ut, men bråstoppet – JUHUUU vann!!! sa Taco og la seg ned i en flott liten myrpytt….. «deilig» Jeg sukket, ropte henne inn og sendte på nytt- og DER løp hun litt lenger ut- og vips så fant hun en gjenstand, plukket og kom inn i en flott fart- smalt inn på plass og avleverte. YES tenkte jeg- NÅ er vi igang. Sendte Taco ut igjen og hva skjer, jo hun løper ut i fin fart, får øye på noe i øyekroken, jo der kom det jammen en mann ut fra den søte lille skogen bak oss. Så da måtte jo Taco titte litt på han..
Her burde jo jeg virkelig tenkt «nei dette har vi ikke tid til!!» og fått skikkelig fortgang i sakene, men at dette gikk på tid hadde jeg helt glemt :O
Men iallefall jeg fikk med meg Taco, flyttet oss lengst til høyre i feltet (der vi da egentlig burde begynt, og hadde vi gjort det, hadde vel sikkert Taco vært ferdig med å hilse på dommeren på stubben også.. så der gikk det også noen sekunder…. Jupp jupp- inn på plass, send hund- og DER gikk hun ut på dypet, fant gjenstand og vips så hadde jeg gjenstand nr 2 i hånda 😀
Så ned tilbake i venstre hjørnet som jeg visste vi ikke hadde dekket, og hva skjer, joooda vi må jo titte litt mer på den mannen som fortsatt sto i skogkanten der, jeg ba nå Taco fokusere litt mer på jobben, fikk sendt henne ut, og YES ut på dypet, og DER slo hun på en gjenstand «TIDEN ER UTE» hørte jeg fra funksjonæren……………………. Taco søker noen sekunder til og HURRA jeg fant jeg fant sa Taco- og rett i belønning ble det 😀

Joooodaaaaa her lært JEG mye iallefall- både om hunden min og om den edle grenen FELT. For det første- Dette må generaliseres, for guuud hun er dårlig på forstyrrelser her! Skulle ikke tro hun gikk lydighet med fullt av folk rundt ringen…
Og nr to.. Tiden går FORT i felt altså, man har ikke tid til å vase rundt, bade, titte på ting og spørre HÆ? jeg skulle hva atte sier du??
Tenker Taco manglet ca 10 sekunder jeg, før hun hadde siste gjenstand i munnen. Og selv om vi nok ikke hadde hatt full score da heller, så hadde det nok vært bedre enn den 6’eren vi FIKK 🙁
Trondheim7
Så kjørte vi tilbake til venteplassen, og skulle etterhvert rundere…
jeg hadde jo mine håp om at dette skulle Taco fikse bedre. Rundere er jo kult! Mye kulere enn felt, også har vi jo trent rundering mye mer enn felt også…
Omsider blir det vår tur og vi rusler igjen opp en ganske fin skog, tett men det er iallefall skog 😉 vi tar en sving og etter noen meter havner vi i DEN myra- Vi har da litt fin skog på ene siden i starten, men på andre er det først åpen myr, så tett skog etter tja ca 30-40 meter eller noe. jeg tenker at ok- figuranten ligger sikkert der det er tett skog, og ferske ben er lurt å bruke i det myr terrenget, så da sender jeg henne da, og alt her får jeg en følelse at at dette blir en lang tur.. Taco løper ut, og bøyer av ALT for tidlig- siden jeg vet hun hater å bli sendt opp på nytt sender jeg henne over uten at jeg flytter meg fram. Og joda ut i skogen løper Taco og får funn 😀
Vi henter figuranten og jeg sender på nytt ut på myra, kun noen få meter nedenfor der jeg sendte første gangen, for vi hadde jo ikke dekt terrenget siden hun ikke gikk langt nok ut…
men det samme skjer igjen, og igjen og igjen… Hun løper ut til noen få meter før der skogen begynner og vinkler, jeg får hetta og tenker VI DEKKER IKKE TERRENGET!! Så jeg «syr» ganske tett og det blir MASSE tomslag på Taco de første 100 meterne 🙁 Når det er skikkelig skog, så går hun dypere, og nesa har hun på, så figurant nr 2 finner hun også, ut på påvisning igjen, og her får jeg ett fint skrubbsår på nesa da jeg løper meg rett inn i et tørr gran 😉
Så begynner Taco å gå litt dypere igjen, jeg får senket skuldre litt, får faktisk benyttet meg av kommandoene mine OG fløyta 😛 Og etter noe som føltes som ganske kort tid (iallefall i forhold til starten som føltes som vi hadde gått i evigheter, siden jeg sydde så tett i ett forsøk på å ikke misse figurant) så ser jeg skiltet som sier vi er straks ferdig noen meter foran oss. Og tenker som så at de bare MÅ MÅ MÅ ha siste figurant nesten helt i slutten, men jeg kjente «panikken» bre seg 😉
Taco går faktisk ganske bra, og ikke lenge etterpå forsvinner hun inn i skogen, og kommer ut med melding YES; YES YES!!!

Vi får karakteren 8.
Jeg hadde og har ganske dårlig samvittighet fordi jeg «sydde» så tett i starten, Taco ble sliten av det tunge og våte myr terrenget, hun gjorde så godt hun kunne, selv om hun til tider nok ba meg dra dit pepperen grodde når jeg sendte henne ut på nytt og på nytt, og det ikke kom noen belønning når hun var flink å finne. Hun ble sendt ut i ett for henne helt ukjent og vanskelig terreng, hun møtte «veggen» slik det var med myr først også tett skog etter 30 meter, og det var helt klart vanskelig for henne, for når skogen var mer «normal» ( i våre øyne iallefall) så gikk hun mye bedre. Hun gikk bedre utover i løypa noe som forteller at hun begynte å venne seg til terrenget, hun begynte å fokusere mer på jobben og ikke på alt det nye. Her også må vi generalisere- nye figuranter og nytt og varierende terreng!
Jeg håper hun sitter igjen med positiv lærdom, og ikke bare negative tanker om hardt arbeid og lite belønning :O
Trondheim9
Så hadde vi igjen lydigheten da- og vi skal vel glatt innrømme vi føler oss mest hjemme her, begge to 😀
ikke så rart kanskje- da dette er det vi har drevet med i 2 år 😉
3×10, 2×9.5, 1×9, 1×8, 1×7 = mer enn nok poeng til opprykk 🙂 Brukslydigheten er artig altså 😉
Totalt fikk vi også mer enn nok poeng til opprykk, MEN fordi de i bruksen har regler om man må ha så og så mange poeng i «spesialøvelsene» (spor/rundering og felt) og så og så mange i lydighetsdelen, så fikk vi 18 poeng for lite i spesialøvelsene. hadde de 10 sekundene i feltet vært på vår side hadde vi hatt opprykk til B. *sukk* det var de der marginene da…. «stang ut» «uflaks» eller hva man skal kalle det….
Trondheim8
Men iallefall- vi har debutert, vi lærte masse (iallefall jeg!) Taco er en erfaring rikere, om det ble positivt eller negativt vet bare hun, men hun har bevist at hun fint kan gå ett kjempebra lydighets program etter flere timer i skogen.
Vi har lært at vi er dårlige på konsentrasjon i skogen i nytt terreng, men det vi kan, det KAN vi. Jeg har lært litt mer om hvor fort klokka går i skogen i forhold til på fellesdekken 😉
Og sist men ikke minst- jeg synes fortsatt jeg har verdens beste Tractor <3
Trondheim3
Og helt på tampen vil jeg gratulere Randi og Leo med seier og meget velfortjent opprykk til B- rundering!!!