Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte en skvett over denne sporstreningen…. Først og fremst le litt tror jeg, glede meg over at vi er på rett vei med dekkmarkeringene på pinnene. Selv om hun er desidert flinkest på boksene, så begynner hun å dekke på pinnene også.
MEN jeg må gråte/ dra meg litt i håret av resten av sporet…
Men la oss begynne med starten:
300m langt skogsspor lagt av meg, 1 time gammelt og det inneholdt det på bildet:
Jeg hadde lagt de 2 pinnene i midten mellom merkebånd, slik at jeg kunne stoppe henne og gå opp igjen sporet om hun gikk over de uten å markere på noe vis. Og boksen på slutten skulle kun brukes om hun gikk over siste pinnen..
Hun startet med å stoppe ved første boks/pinne uten å gjøre noe… Da tok jeg henne av sporet og dekket henne i en «timeout» Nå har hun gjort dekkmarkering så mange ganger på boks, at det er ikke greit å nekte å gjøre det bare fordi hun vil gå sporet-
Da jeg satte henne på markerte hun fint 😀 Og ivei det bar……. I GALOPP! Herreguuuud, her var det ikke snakk om å spore i behagelig tempo og konsentrere seg skikkelig altså :O Jeg gikk i kort line (takker meg selv for skinnlina jeg har laget) og holdt igjen, så alt hun fikk til var å hoppe bortover. Men boks/pinne nr 2 fikk hun fint i nesa og dekket (selv om hun snudde seg mot meg) Vinkler utredet hun fint, litt forbi, så tverrsnu og sjekke ut før hun durte videre. Begge de to enslige pinnene fant hun og dekket på helt perfekt!!! 😀
Men guuud hun har mark i ræva!! Vi gikk spor på jordet i går og da merket jeg at hun var veldig urolig i bakenden, og funderte litt på hva det var- kom vel fram til at jeg trodde hun var stiv etter mye kryptrening onsdag. Men i dag var hun like urolig- eller enda værre! klarer ikke å ligge i ro, spretter opp i stå/sitt, og forlanger jeg dekk så slenger hun bakbenet ut på siden og er helt apekatt….
Så da er det å prøve å analysere dette da, og det er lett å tenke at det er forventning/spenning knyttet mot belønningen. Jeg har jo kommet med rosen fort, høyt, mye og belønnet med masse godbiter. Så kanskje vi er tilbake til den nå så berømte FiT- altså «Förväntning i tysnaden» som jeg lærte om på Heidi Billkvam kurset… Så jeg forlangte rolig dekk, roste rolig en god stund før jeg åpnet boksen/ga godbiter, klappet/strøk på henne og forsøkte å roe henne ned. Jeg aner rett å slett ikke om dette er rett, for som nevnt før jeg er absolutt ingen ekspert i avansert sporteknikk 😉
Taco gikk over siste pinnen, og siden jeg la den ved ett merkebånd fra feltet mitt jeg tilfeldigvis gikk forbi så visste jeg at pinnen skulle være der ett sted. Litt forundret Tractor, men hun sporet ivei gang nr 2, MYE MYE roligere, men fant ikke pinnen nå heller, så da lot jeg henne bare gå, så vi avsluttet med boksen. Masse rolig ros, godis før kongen kom susende 😉
Angrer virkelig på at vi ikke reiste på det sporkurset som var 1,5 times kjøring unna her forrige helg.. Burde fått hjelp med dette her 😛
Men her er det bare å brette opp armene, glede seg over det som er bra, og gjøre så godt man kan i videre trening. Blir det bra, så er det topp- går det på ræva, så har jeg forhåpentligvis lært masse på veien 😀