
Ice døde brått fra oss 2 oktober 2007, bare 4 år, 8 mnd gammel.
Etter litt
meldings trening lekte jeg og hundene på jordet med kong- plutselig faller
bare Ice om, stivner i ett par sekunder også blir hun helt slapp. Hun
hadde sluttet å puste og hjertet slo ikke. Jeg gjorde alt jeg kunne for å
få henne tilbake, men alt var nytteløst. Ice var nok død bare sekunder
etter hun falt..
Obduksjonen viste at Ice døde av sjokk som følge av
en akutt leverskade. Muligens pga en infeksjon.
Det er vanskelig å fatte at vi måtte miste Ice på denne måten. Ice- vår
unike lille tulle jente, Ice med alle sine sprø påfunn og enorme
utstråling.
Savnet er ubeskrivelig...
*DNA testet fri for CEA(ch)* |
![]()
![]()
-Ice beholdt vi fra vårt første kull. Det var ventet at valpene i dette kullet
skulle bli arbeids glade, tøffe og selvsikre valper, og det ble de !
-Som liten valp elsket Ice å løpe etter alt som beveget seg, og hun tok ikke fem
øre for å nappe folk i hælene. Hun brukte den såkalte "aussie nappingen" også på
ører og nese hvis hun fikk anledningen.
-Ice har som sin mor et godt utviklet vaktinstinkt, men når folk har kommet seg
ned i sofaen er alt ok.
-Ice kan nok kalles reservert, men hun ikke har noen problem med å hilse på
fremmede. Men stort sett ser hun ingen grunn til å gjøre det. Likegyldig ovenfor
fremmede er kanskje rette beskrivelsen.
-Ice er ikke overbegeistret for fremmede hunder, men hun er ikke
kranglet. Hun ønsker rett å slett ikke kontakt -uansett kjønn. Man ser lett på
hennes dempede signaler at hun ikke ønsker nærkontakt. Sier i fra med å knurre
og kan nappe, men oppsøker aldri fremmede hunder for å lage bråk. Med litt
tilvenning godtar hun normalt samvær.
Noe av dette må nok jeg ta på meg skylden
for. Var ikke flink nok til å sosialisere henne med fremmede hunder i
oppveksten.
-Hun har de siste årene blitt mer voksen, og har dempet seg betraktelig. Hun kan
ennå finne på å ta et "aussie napp", men legger ikke så stor iver i det lenger.
Hun er husets store klovn og finner på utrolig mange rare og morsomme ting.
-Hun er som Zippi skikkelig "mamma jente". Men kan ta til takke med et annet
fang å kose på hvis "mor" er borte - for å ligge på fanget å kose om kvelden det
MÅ hun bare.
Hun er bare herlig :))
MEN hun er ikke en hund som passer alle...

-Som arbeids hund er Ice helt suveren. Hun er kamp glad, og har alltid hatt en
enorm fokus på arbeids oppgavene. Når vi trener er det kun meg hun har i
tankene.
Hun er ganske førermyk, og vi bruker kun positive trenings metoder. Vi har nå
kommet oss opp i kl 3 lydighet. Pga total oppløsning av trenings miljøet her,
måtte vi snuble oss gjennom innlæringen av kl 3 øvelsene hjemme i hagen. Det tok
lang tid, og mye feiling fra min side, men sommeren 05 var vi endelig "klare"
for kl 3.
Resultatet ble ikke noe å skryte av, men jeg kan ikke beskrive hvor fornøyd jeg
er med Ice, med tanke på at hun knapt nok hadde trent sammen med andre tilstede
på flere mnd. Etter den konkurransen "gikk luften" ut av meg, motivasjonen ble
helt borte, og den konk. var alt vi gjorde det året.
Hadde Ice hatt en mer erfaren fører, i et større miljø er jeg sikker på at denne
jenta hadde konkurrert elite for lenge siden !
I 2006/07 fikk vi konkurrert flere ganger, men klarte ikke bedre en 2.pr. Ser
ut som om vi alltid må få med oss minst en 0 :(
-I 2007 trente endel spor, rundering og feltsøk. Pga helse problemer (på meg) har jeg de siste årene ikke klart å trene mye på
det området, men i år har formen vært bedre:) At Ice også har talenter der, det er jeg ikke i tvil om !
Men vi får nok aldri bevist det i noen konkurranse. Noe jeg synes er veldig
trist, da bruks var favoritt grenen min ved siden av LP :( Men vi trener så ofte
vi klarer:)
