Først:
Australian Shepherd er en Amerikansk gjeterhund. Selv om navnet tilsier noe annet er den ”made in America” Rasen er ikke spesielt gammel, og opprinnelsen er ikke helt kartlagt. Det er finnes flere teorier, men helt sikkert er det at aussien ble brukt som gjeterhund på rancher i USA, og den var ofte følges venn og beskytter av omstreifende cowboys. Den var en super gjeter, og fungerte også som skadedyr bekjemper, barnevakt/lekekamerat for ranchens barn og sist men ikke minst en vakt hund som beskyttet både folk og fe.

I USA i dag er den ”delt” i 2 interesse grupper og klubber. Show linjene ivaretas av American Kennel Club (AKC) og Working linjene av Australian Shepherd Club America (ASCA) De fleste aussiene er allikevel registrert i begge klubbene. Så fortsatt er den èn rase, men klubbene og eierne jobber mot noe forskjellige mål.
(Norsk Kennel klubb godtar kun AKC registrerte hunder!)
 

Working:
-Den opprinnelige aussien. Eierne til disse hundene/linjene har konsentrert seg hovedsaklig om å ivareta hundenes gjeter instinkt, og aussiens opprinnelige egenskaper som en allround gjeterhund. Hundene fra disse linjene er avlet i generasjoner for instinktene og i mindre grad utseende. De har beholdt mye av det opprinnelige temperamentet og utseende, de er mindre, lettere og har ikke så mye pels som show linjene. De kan jobbe hele dagen i all slags vær, og har en typisk ”will to please”

Skal man ha en aussie som gjeter hund bør man velge en oppdretter som har valper etter foreldre som kan gjete.
Mange linjer er i dag "modernisert" og det er lagt vekt på egenskaper innen lydighet /bruks i tillegg/i stedet for gjeting.

Helsemessig er/var working linjene sunnere enn show linjene, de ble brukt til krevende arbeid, individer med alvorlige sykdommer falt tidlig bort. Ofte avlet eiere av disse linjene kun når de selv trengte en ny hund. Og ville da selvsagt ha valper etter den beste gjeterhunden de hadde. Men det er klart at de ikke er helt uten sykdommer! HD, AA, epilepsi og øyesykdommer slik som katarakt er mest utbredt. 

På working linjene er det kanskje HD som er mest kjent. Mye skyldes nok at det ”før i tiden” ikke var vanlig å røntge hundene. ”Kunne de jobbe var de HD fri”

Vi vet jo i dag at hunder med svak HD, ikke nødvendig vis viser noen symptomer. Nå som det er mer vanlig å røntge hundene, vil nok working linjenes ”rykte” bedre seg.

Working linjene har også beholdt mye av det opprinnelige temperamentet. De er avlet for å arbeide, ikke for å ligge i sofaen.

De kan ofte være en manns hunder, være noe reservert ovenfor fremmede, og ha et godt utviklet vakt instinkt. (Men de skal ikke være redde eller aggressive) Dette varierer veldig mye fra hund til hund, og oppdragelse/ sosialisering av valpen/unghunden har utrolig mye å si.

Med sin ”will to please” egner working linjene seg supert til all slags trening/ konkurranser - ikke bare til gjeting. De er også kjent for å ha en ”av/på” knapp. Og er derfor hunder som ikke stresser i tide og utide, vel og merke hvis de regelmessig får brukt sitt kloke hode.

Show:
Er en ”videreutvikling” av working linjene.  Leter man langt nok bak i stamtavlen ender man stort sett opp med de samme forfedrene som working linjene. Show linjene har utviklet seg til å bli større, grovere og med mer pels. De er avlet for utseende, og mindre på arbeids egenskaper. Show tilhengere i USA har arbeidet for å få fram hunder som ikke er så aktive, de skal være veldig sosiale, og takle å bli fraktet fra utstilling til utstilling, og ikke bli ”gal” av å ligge i ro til det blir deres tur inn i ringen. Noen individer takler det fint. Men de aller fleste ville nok heller gjort noe annet.
Mange (men ikke alle!) har mistet gjeterinstinktet, og sin ”will to please” og har stort sett lavere aktivitets nivå, men de stresser gjerne mer en det working linjene gjør, fordi de ikke lenge har en så velutviklet ”av/på knapp”.

Show linjene er mer plaget av sykdommer, selv om det er de samme sykdommene som working linjene har. Øye sykdommer og epilepsi er veldig utbredt. (Jeg vet om oppdrettere som har måttet slutte helt med sine linjer pga store problemer med disse sykdommene) Grunnen til det, tror jeg, er at show aussien ofte blir satt tidligere i avl, og har flere avkom på kortere tid. Siden kravene til fysisk aktivitet er mindre, vil ikke alvorlige sykdommer komme like lett fram som på hardt arbeidene hunder. Temperamentet til show aussien har fremdeles mange likhetstrekk med working linjene, men de er stort sett mer sosiale, roligere, har mindre vaktinstinkt og har ikke like stor arbeids kapasitet. Men og det er et stort MEN.
De er fremdeles aussier, og blir de solgt til uerfarne rolige familier i storbyer, som kun vil ha en kosete sofa hund, kan det gå riktig galt.

Det begynner å bli temperaments problemer i USA, og min teori på det, er at det skapes en hund med et meget vakkert og tiltalende ytre, som ALLE vil eie.

Og det finnes mange useriøse oppdrettere over hele verden-ikke bare i USA, som vil avle aussier helt uten de opprinnelige egenskaper/drifter. Kun for å gjøre det til en lettsolgt hund, og de selger til  ALLE! Det må jo bare gå galt...

 
 

Jeg vil også nevne at det blir mer og mer vanlig å blande working og show linjene. For å få fram en vakker hund med masse arbeids kapasitet. En hund som kan brukes til ALT. (men skal man ha gjeter hund vær litt obs på at foreldrene har instinkt)
En hund med rasens typiske temperament, av moderat størrelse, moderat pels og beinstamme. En hund som kan gå rett fra jobben og inn i utstillings ringen. En skikkelig moderne-
*ALLROUNDER*

Mitt råd er at du finner valp etter foreldre som har bevist at de har de egenskapene DU er ute etter.
 

bilder fra 'chezzy design', 'Karron Jordan', 'Painted Macic' og 'Lyveden Kennels'

tilbake...